På denne siden
Kort svar
Refinansiering betyr at du tar opp ett nytt lån som betaler ut forbrukslån og kredittkort du har fra før. Det lønner seg når den effektive renten på det nye lånet er lavere enn på gjelden i dag. Da betaler du mindre i renter, færre gebyrer og har bare én regning i måneden. Søk om lang nedbetalingstid, betal ekstra når du kan, og si opp kortene som er betalt ut.
Hva er refinansiering?
Refinansiering er å bytte dyr gjeld mot billigere gjeld. Du søker om ett nytt lån, og banken betaler ut lånene og kredittkortene du har fra før.

Slik fungerer det
Det nye lånet erstatter de gamle, og du betaler bare på ett lån etterpå.
Mange har gjelden spredt på flere kort og smålån, hver med sin rente, sitt gebyr og sin forfallsdato. Ved refinansiering samles alt i ett lån. Du får én rente, ett termingebyr og én regning i måneden.
Når du takker ja til et tilbud, betaler banken som regel ut de gamle lånene direkte til långiverne. Du får en oversikt over hva som er innfridd, og de gamle avtalene avsluttes. Kredittkortene står likevel åpne til du sier dem opp selv.
Refinansiering kalles også å samle gjeld, eller å refinansiere forbruksgjeld. Det betyr det samme.
Hva er forskjellen på refinansiering og forbrukslån?
Et refinansieringslån er et forbrukslån som brukes til å betale ut annen gjeld.
Selve lånet er ofte det samme: et lån uten sikkerhet. Forskjellen er hva pengene går til. Ved refinansiering går de til å innfri gjeld du har, ikke til nye kjøp. Den samlede gjelden blir ikke større, og det er derfor mange banker ser mer positivt på en søknad om refinansiering enn på et nytt lån til forbruk.
Hvem passer refinansiering for?
Refinansiering passer best for deg som har flere lån eller kort med høy rente, og som betaler i tide.
Har du kredittkortgjeld som ikke går ned, flere smålån med hvert sitt gebyr, eller et forbrukslån med høy rente, er det ofte penger å spare. Det passer også om du vil ha bedre oversikt, med én regning i stedet for mange.
Har du bare ett lån med lav rente fra før, er det sjelden noe å hente. Og sliter du med å betale regningene du allerede har, løser ikke et nytt lån alene problemet. Da er det første steget å få oversikt over hva som går inn og ut hver måned.
Når lønner det seg å refinansiere?
Det lønner seg når det nye lånet er billigere til sammen enn gjelden du har. Da er det den effektive renten du skal se på, ikke den nominelle.

Sammenlign effektiv rente, ikke nominell
Den effektive renten viser hva lånet faktisk koster per år, med gebyrer.
Den nominelle renten er renten på selve lånet. Den effektive renten tar også med etableringsgebyr og termingebyrer, og at renten regnes flere ganger i året. Derfor er den effektive renten alltid like høy eller høyere enn den nominelle.
Et tilbud med lav nominell rente og høye gebyrer kan bli dyrere enn et tilbud med litt høyere nominell rente og lave gebyrer. Sammenlign derfor alltid tilbudene på effektiv rente, og se på hva lånet koster totalt over hele nedbetalingstiden.
Hvor mye kan du spare?
Mest er det å hente på kredittkort og små lån med høy rente.
Snittrenten på kredittkort var 17,9 % i september 2026, mot 13,9 % på forbrukslån (vektet snitt, Gjeldsregisteret). Har du kortgjeld eller flere smålån, kan forskjellen bli flere tusen kroner i året.
Samler du flere lån i ett, sparer du også termingebyrer. Fire lån med 45 kr i gebyr hver måned koster 2 160 kr i året. Ett lån koster 540 kr, altså 1 620 kr mindre.
Regneeksempel: 100 000 kr i kredittkortgjeld med 22 % rente koster rundt 22 000 kr i renter det første året. Med 13 % rente blir det rundt 13 000 kr, altså omtrent 9 000 kr mindre.
Slik regner du ut om det lønner seg for deg
Sammenlign hva gjelden koster i dag med hva det nye lånet koster, i kroner.
Du trenger ikke være flink med tall. Gå gjennom disse stegene, eller legg tallene inn i lånekalkulatoren.
- Skriv opp all gjeld du vil samle: saldo, effektiv rente og gebyr per måned for hvert lån og kort.
- Regn ut hva du betaler i renter og gebyrer i dag, per måned eller per år.
- Se på den effektive renten i tilbudet du har fått, og hva lånet koster til sammen.
- Er det nye lånet billigere, lønner det seg. Er forskjellen liten, er det viktigste at du får én regning og en plan for å bli gjeldfri.
Når lønner det seg ikke?
Når det nye lånet ikke er billigere, eller når kortene brukes igjen etterpå.
Gir tilbudet ikke lavere effektiv rente, er det lite å hente. Den vanligste fellen er likevel en annen: når kredittkortene er betalt ut, er rammen ledig igjen. Brukes kortene på nytt, har du både det nye lånet og ny kortgjeld. Si derfor opp kortene som er betalt ut, eller sett ned rammen.
Det lønner seg heller ikke å refinansiere for ofte. Hvert nytt lån kan ha etableringsgebyr, og hver søknad tar tid. Gjør det grundig én gang, og bruk heller kreftene på å betale ned.
Refinansiere forbrukslån og kredittkort
Forbrukslån og kredittkort er gjelden folk oftest refinansierer, fordi renten er høyest der.

Kan man refinansiere kredittkortgjeld?
Ja, og kredittkort er ofte den dyreste gjelden å ha.
Kredittkort har et lite minstebeløp hver måned. Betaler du bare det, går mesteparten til renter, og gjelden går sakte ned. Ved refinansiering flyttes kortgjelden til et lån med fast nedbetaling, slik at den faktisk blir borte på en avtalt tid.
Regneeksempel: 30 000 kr på kredittkort med 22 % rente, der du betaler et minstebeløp på 3 % av saldoen (minst 300 kr): det tar over 12 år å bli ferdig, og du betaler rundt 37 000 kr i renter. Mer enn du skyldte.
Kredittrammer teller som gjeld
Banken regner med hele kredittrammen på kortene dine, også det du ikke har brukt.
Rammen ligger i gjeldsregisteret, og banken går ut fra at du kan bruke den. Et kort med 50 000 kr i ramme teller som 50 000 kr i gjeld, selv om saldoen er null. Mange kort med høye rammer kan derfor gjøre det vanskeligere å få lån.
Si opp kort du ikke trenger, eller sett ned rammen, før du søker. Det gjelder også etter refinansieringen: kortene som er betalt ut, bør sies opp, så gjelden ikke vokser på nytt.
Refinansiere forbrukslån
Et forbrukslån kan refinansieres til et nytt lån med lavere rente, eller samles med annen gjeld.
Renten på forbrukslån settes ut fra hvordan banken vurderer deg da du søkte. Har økonomien din blitt bedre siden, med høyere inntekt eller mindre gjeld, kan du få et bedre tilbud i dag. De fleste forbrukslån har flytende rente og kan betales ut før tiden uten ekstra kostnad.
Med eller uten sikkerhet i bolig
De fleste refinansierer uten sikkerhet. Eier du bolig, kan sikkerhet i boligen gi betydelig lavere rente.

Refinansiering uten sikkerhet
Uten sikkerhet er det enklere å søke, men renten er høyere.
Banken har ingen pant å falle tilbake på, og det betaler du for i renten. Renten settes ut fra inntekten din, gjelden og betalingshistorikken. Låneagentene vi har sammenlignet, oppgir maksbeløp fra 600 000 til 800 000 kr for slike lån.
Refinansiering med sikkerhet i bolig
Med pant i boligen blir renten som regel betydelig lavere.
Da legges gjelden inn i et lån med sikkerhet i boligen, ofte som en økning av boliglånet. Banken krever at det er nok verdi i boligen: samlet lån med pant i boligen kan normalt ikke være mer enn 90 % av verdien. Det koster også et gebyr for å tinglyse pantet.
Ulempen er at forbruksgjelden blir en del av boliglånet, ofte med lang nedbetalingstid. Lav rente over mange år kan likevel bli dyrt til sammen. Betal derfor ekstra når du kan, så blir lånet kortere og rentene lavere.
Refinansiering med betalingsanmerkning
Med betalingsanmerkning sier de fleste banker nei til lån uten sikkerhet.
Eier du bolig med nok verdi, er lån med sikkerhet i boligen som regel den mest realistiske veien. Noen banker godtar også en søknad med medsøker uten anmerkninger. Kan du betale saken som ga anmerkningen, blir den slettet når kravet er gjort opp, og da åpner flere muligheter seg.
Søk sammen med en medsøker
En medsøker med god økonomi kan gi større sjanse for ja og lavere rente.
Når dere søker sammen, ser banken på inntekten og gjelden til begge. Medsøkeren blir like ansvarlig for hele lånet som deg. Det er en stor forpliktelse, så snakk godt sammen før dere søker.
Hvorfor får man avslag på refinansiering?
Banken må vurdere om du klarer lånet, også hvis renten går opp. De vanligste grunnene til avslag er de samme hos de fleste banker.

For mye gjeld i forhold til inntekten
Samlet gjeld kan normalt ikke være mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
Med samlet gjeld menes all gjeld: boliglån, studielån, billån, forbrukslån og kredittrammer. Tjener du 500 000 kr i året, er grensen 2,5 millioner kroner. Ligger du over, får du som regel nei, selv om lånet skal brukes til å betale ned annen gjeld.
For lite igjen å leve for
Banken sjekker at du tåler at renten går opp 3 prosentpoeng.
Banken regner på hva du har igjen hver måned etter skatt, boutgifter og alle lån, og om det holder også med høyere rente. Lang nedbetalingstid gir lavere månedsbeløp, og derfor større sjanse for ja.
Betalingsanmerkning eller inkassosaker
En betalingsanmerkning gir nesten alltid avslag på lån uten sikkerhet.
Banken sjekker kredittopplysninger når du søker. Ubetalte inkassosaker og anmerkninger viser at det har vært vanskelig å betale før, og det veier tungt. Med sikkerhet i bolig er det ofte likevel mulig.
Hva gjør du hvis du får avslag?
Et avslag betyr ikke at det er umulig, men at noe må endres først.
Dette kan gi et annet svar neste gang:
- Si opp kredittkort du ikke bruker, eller sett ned rammene.
- Søk om et lavere beløp, og ta bare med den dyreste gjelden.
- Søk med lengre nedbetalingstid, så blir månedsbeløpet lavere.
- Søk sammen med en medsøker, eller med sikkerhet i bolig hvis du eier.
- Søk via en låneagent, så får mange banker vurdere søknaden samtidig.
Slik søker du refinansiering
Det enkleste er å la flere banker konkurrere om lånet ditt, og så velge det tilbudet som er billigst.

Steg for steg
Få oversikt først, søk så hos flere banker samtidig, og sammenlign før du takker ja.
- Sjekk hva du skylder. I gjeldsregisteret ser du gratis alle forbrukslån, kredittkort og rammer som er registrert på deg.
- Bestem hvilken gjeld du vil samle. Ta med den dyreste, og si opp kort du ikke trenger.
- Søk via en låneagent, så går én søknad til mange banker.
- Sammenlign tilbudene på effektiv rente og hva lånet koster totalt.
- Takk ja til det tilbudet som passer. Banken betaler som regel ut de gamle lånene direkte.
- Si opp kredittkortene som er betalt ut, og sett opp en fast plan for å betale ekstra.
Én søknad til mange banker
En låneagent sender søknaden din til mange banker, og det koster ingenting for deg.
Bankene svarer med hvert sitt tilbud, og du velger selv om du vil takke ja. Agenten får betalt av banken som gir deg lånet, ikke av deg. Agentene samarbeider ikke med nøyaktig de samme bankene, så det kan lønne seg å søke hos flere.
Velg lang nedbetalingstid, og betal ekstra
Søk om lang nedbetalingstid, og betal ned raskere når du kan.
Lang avtalt tid gir lavere månedsbeløp, og banken ser at du har bedre råd til å betale. Det gir større sjanse for ja. På de fleste forbrukslån med flytende rente koster det ingenting å betale ekstra, og hver ekstra krone korter ned lånet og gir mindre renter til sammen.
Regneeksempel: 100 000 kr med 13 % rente over 10 år gir rundt 1 490 kr i måneden. Betaler du rundt 780 kr ekstra hver måned, er lånet nedbetalt på 5 år, og du sparer over 42 000 kr i renter. I en tung måned kan du likevel betale bare det avtalte.
Renter gir fradrag på skatten
Renter på forbrukslån og kredittkort gir fradrag på skatten, som andre renter.
Du får fradrag for 22 % av rentene du betaler. Betaler du 13 000 kr i renter i løpet av et år, gir det rundt 2 860 kr lavere skatt. Fradraget gjelder all gjeld, så det endrer ikke regnestykket mellom gammel og ny gjeld. Det er lavere rente som gir besparelsen.
Over 20 banker og rådgivere med lang erfaring.
- Sammenligner lån fra over 20 banker
- Gratis og uten forpliktelser
- Rådgivere du kan ringe
Eksempel: Effektiv rente 14,15 %, 100 000 kr o/5 år. Kostnad 37 120 kr. Totalt 137 120 kr.Kilde: motty.no
Spørsmål om refinansiering
Er det lurt å refinansiere?
Det er lurt når det nye lånet har lavere effektiv rente enn gjelden du har i dag, og når du ikke bygger opp ny gjeld på kortene etterpå. Da betaler du mindre i renter og gebyrer, og har én regning i stedet for flere.
Når lønner det seg å refinansiere?
Når den effektive renten på det nye lånet er lavere enn på gjelden du har, og lånet koster mindre til sammen. Mest å hente er det på kredittkort og flere små lån med høy rente og hvert sitt gebyr.
Er det vanskelig å få refinansiering?
Det avhenger av inntekten, den samlede gjelden og om du har betalingsanmerkninger. Banken krever at samlet gjeld normalt ikke er over fem ganger inntekten, og at du tåler at renten går opp. Lang nedbetalingstid gir større sjanse for ja.
Hva koster det å refinansiere?
Det nye lånet har ofte et etableringsgebyr og et termingebyr, og det er tatt med i den effektive renten. De fleste forbrukslån med flytende rente kan betales ut før tiden uten ekstra kostnad. Å søke via en låneagent er gratis.
Hvor mye samlet gjeld kan man ha?
Samlet gjeld, med boliglån, studielån og kredittrammer, kan normalt ikke være mer enn fem ganger brutto årsinntekt. Tjener du 500 000 kr, er grensen 2,5 millioner kroner.
Hva er forskjellen på refinansiering og forbrukslån?
Et refinansieringslån er et forbrukslån som brukes til å betale ut annen gjeld, ikke til nye kjøp. Den samlede gjelden blir ikke større, og derfor ser mange banker mer positivt på søknaden.
Kan jeg refinansiere kredittkortgjeld?
Ja. Kredittkort er ofte den dyreste gjelden, og ved refinansiering flyttes den til et lån med lavere rente og fast nedbetaling. Si opp kortene som er betalt ut, så gjelden ikke vokser på nytt.
Kan jeg refinansiere med betalingsanmerkning?
Det er vanskelig uten sikkerhet. Eier du bolig med nok verdi, er lån med sikkerhet i boligen som regel mulig. Noen banker godtar også en medsøker uten anmerkninger.
Hvor lang nedbetalingstid bør jeg velge?
Søk om lang nedbetalingstid. Det gir lavere månedsbeløp og større sjanse for ja. Betal heller ekstra når du kan, så blir lånet kortere og rentene lavere.
Hvordan kan jeg få hjelp til å refinansiere?
En låneagent sender søknaden din til mange banker og hjelper deg å sammenligne tilbudene. Det er gratis for deg, fordi agenten får betalt av banken som gir lånet.
Hva skjer med kredittkortene når gjelden er refinansiert?
Saldoen blir betalt ut, men kortene står åpne med full ramme til du sier dem opp. Si opp kortene du ikke trenger, eller sett ned rammen, så unngår du ny gjeld og bedrer sjansen for lån senere.
Hvor mye kan jeg spare på å refinansiere?
Det avhenger av hvor dyr gjelden er i dag. Går 100 000 kr i kredittkortgjeld fra 22 % til 13 % rente, betaler du omtrent 9 000 kr mindre i renter det første året. Lånekalkulatoren viser hva det blir for deg.