Forbrukslån. Vit hva du sier ja til.

Slik fungerer et forbrukslån

Du får pengene utbetalt, og betaler tilbake et fast beløp hver måned.

Et forbrukslån er et nedbetalingslån uten pant. Du stiller verken bolig eller bil som sikkerhet, og du bestemmer selv hva pengene skal brukes til, for eksempel oppussing, en stor reparasjon eller å samle dyrere gjeld.

Lånet kalles også lån uten sikkerhet, usikret lån eller privatlån. Små forbrukslån kalles ofte smålån. Det er samme type lån.

Forbrukslån eller kredittkort?

Et forbrukslån har en fast plan for nedbetaling, mens et kredittkort er en ramme du kan bruke igjen og igjen.

Kredittkort har som regel høyere rente enn forbrukslån, men ofte en rentefri periode. Betaler du hele saldoen innen fristen, betaler du ingen renter. Skal du bruke lengre tid på å betale tilbake, er et forbrukslån som regel billigere.

Med et forbrukslån vet du når lånet er nedbetalt. Med kredittkort kan gjelden bli stående lenge hvis du bare betaler minstebeløpet.

Les om kredittkort

Hvorfor er renten høyere enn på boliglån?

Fordi banken ikke har noen sikkerhet å falle tilbake på hvis lånet ikke blir betalt.

Ved et boliglån kan banken selge boligen hvis lånet ikke blir betalt. Ved et forbrukslån har banken bare din evne til å betale. Den risikoen tar banken betalt for gjennom renten.

Hva er normal rente på forbrukslån?

Renten fastsettes for hver kunde, ut fra inntekt, gjeld og betalingshistorikk.

Banken bruker den samme kredittvurderingen til å avgjøre om du får lån og hvilken rente du får. God økonomi, lite annen gjeld og en medsøker med god økonomi gir som regel lavere rente. Derfor kan to personer få helt forskjellig rente på det samme lånet.

Renten i en annonse er et eksempel, ikke et tilbud til deg. Det er først når du har søkt, at du ser hva du faktisk får.

Rentene du betaler, gir fradrag på skatten. Du får igjen 22 % av rentekostnaden, og bankene melder rentene inn til Skatteetaten, så de står ferdig utfylt i skattemeldingen.

Nominell og effektiv rente

Sammenlign alltid tilbudene på effektiv rente, ikke nominell.

Den nominelle renten er renten på selve lånet. Den effektive renten tar også med etableringsgebyret og termingebyrene, og viser hva lånet faktisk koster per år. Et tilbud med lav nominell rente og høye gebyrer kan derfor bli dyrere enn et med litt høyere rente og lave gebyrer.

Regneeksempel: 100 000 kr over 5 år med 12 % nominell rente, 1 500 kr i etableringsgebyr og 40 kr i termingebyr gir rundt 14,3 % effektiv rente.

Regn på lånet i kalkulatoren

Fast eller flytende rente?

De fleste forbrukslån har flytende rente, så renten kan endre seg mens du har lånet.

Med flytende rente kan banken sette renten opp eller ned, for eksempel når rentenivået i Norge endrer seg. Banken må varsle deg på forhånd før renten går opp. Ha derfor litt luft i budsjettet, så du tåler at månedsbeløpet øker.

Hva koster 100 000 kr?

Jo lengre nedbetalingstid, jo lavere månedsbeløp, men jo mer betaler du i renter til sammen.

Med like store månedsbeløp betaler du renter av det du skylder til enhver tid. Rentekostnaden blir derfor lavere enn renten ganger antall år, men den blir likevel stor.

Regneeksempel: 100 000 kr med 13 % rente: over 3 år blir det rundt 3 369 kr i måneden og 21 300 kr i renter. Over 5 år blir det rundt 2 275 kr i måneden og 36 500 kr i renter.

Alder, inntekt og bosted

Du må være minst 18 år, ha fast inntekt og bo i Norge.

Noen banker krever at du er 20 eller 23 år. Mange krever en årsinntekt på minst rundt 120 000 kr. Lønn, pensjon og uføretrygd regnes som regel som inntekt, mens stipend og dagpenger ofte ikke gjør det. Du må som regel ha norsk fødselsnummer og være folkeregistrert i Norge.

Kredittvurdering

Banken må alltid gjøre en kredittvurdering før du får lån.

Banken ser på inntekten din, utgiftene, gjelden og om du har betalingsanmerkninger, og henter opplysninger fra gjeldsregisteret. Det er et krav for alle banker. Lån «uten kredittsjekk» eller «garantert lån» skal derfor ikke finnes, så vær skeptisk til tilbud som lover det.

Gjeld i forhold til inntekt

Samlet gjeld kan normalt ikke være mer enn fem ganger brutto årsinntekt.

Med samlet gjeld menes all gjeld: boliglån, studielån, billån, forbrukslån og rammene på kredittkortene dine. Banken sjekker også at du tåler at renten øker med 3 prosentpoeng, og at du har nok igjen til vanlige utgifter hver måned.

Se hva du har igjen hver måned

Hvem får ikke forbrukslån?

De vanligste grunnene til avslag er betalingsanmerkning, for mye gjeld og for lav inntekt.

Med betalingsanmerkning sier de fleste banker nei til lån uten sikkerhet. Eier du bolig, kan et lån med sikkerhet i boligen være et alternativ. Får du avslag, kan en lavere lånesum, lengre nedbetalingstid eller en medsøker gi et annet svar.

Lån med betalingsanmerkning

Hva avgjør beløpet?

Inntekten, den samlede gjelden og hva du har igjen hver måned.

Banken regner på hva du klarer å betale hver måned, også med høyere rente. Har du lite annen gjeld og god inntekt, kan du få låne mer. Søker du sammen med en medsøker, ser banken på økonomien til begge.

Lån ikke mer enn du trenger. Hver krone du låner, koster renter så lenge den ikke er betalt tilbake.

Se hva låneagentene oppgir

Søke med medsøker

En medsøker med god økonomi kan gi større sjanse for ja og lavere rente.

Medsøkeren blir like ansvarlig for hele lånet som deg, også om dere senere flytter fra hverandre. Snakk godt sammen før dere søker.

Hvor lang tid bør du velge?

Velg et månedsbeløp du trygt klarer hver måned, og betal ekstra når du kan.

Lang tid gir lavere månedsbeløp og mer luft i økonomien, og banken ser at du har bedre råd til å betale. Kort tid gir høyere månedsbeløp, men mindre renter til sammen. Du kan få det beste av begge: velg et trygt månedsbeløp, og betal ned raskere i måneder der du har mulighet.

Betal ekstra når du kan

Ekstra innbetalinger gjør lånet kortere og gir mindre renter til sammen.

På de fleste forbrukslån med flytende rente koster det ingenting å betale ekstra, og du kan innfri hele lånet når du vil. Ekstra innbetalinger går rett til å betale ned det du skylder.

Regneeksempel: 100 000 kr med 13 % rente over 5 år: betaler du 500 kr ekstra hver måned, er lånet nedbetalt etter 46 måneder, og du sparer rundt 9 000 kr i renter.

Har du flere lån fra før?

Da kan det lønne seg å samle dem i ett lån med lavere rente.

Har du flere forbrukslån eller kredittkort med høy rente, kan refinansiering gi lavere rente, færre gebyrer og én regning i måneden.

Les om refinansiering

Steg for steg

Bestem beløpet, søk hos flere banker samtidig, og sammenlign før du takker ja.

1. Bestem hvor mye du trenger, og lån ikke mer.
2. Sjekk hva du har igjen hver måned, så du vet hvilket månedsbeløp du trygt klarer.
3. Søk via en låneagent, så går én søknad til mange banker.
4. Sammenlign tilbudene på effektiv rente og hva lånet koster totalt.
5. Les vilkårene, og takk ja bare til det tilbudet som passer.

Hva trenger du når du søker?

Opplysninger om inntekten, utgiftene og gjelden din, og elektronisk ID til å signere.

Søknaden fyller du ut på nett. Ha dette klart, så blir opplysningene riktige:

1. Inntekten din før skatt, og hvor du jobber.
2. Hva du betaler for å bo, og hvor mange som bor sammen med deg.
3. Annen gjeld du har, også kredittkort.
4. Opplysninger om medsøkeren, hvis dere søker sammen.

Hva skjer etter at du har søkt?

Bankene som vil gi deg lån, sender hvert sitt tilbud, og du velger ett eller ingen.

Du er ikke forpliktet til å takke ja. Velger du et tilbud, signerer du låneavtalen med elektronisk ID, og pengene blir utbetalt til kontoen din. Skal lånet innfri annen gjeld, betaler banken ofte den gamle gjelden direkte.

Har du ikke fått tilbud du er fornøyd med, kan det lønne seg å vente, betale ned noe gjeld og søke igjen senere.

Én søknad til mange banker

En låneagent sender søknaden din til mange banker, og det koster ingenting for deg.

Bankene svarer med hvert sitt tilbud, og du velger selv om du vil takke ja. Agenten får betalt av banken som gir deg lånet, ikke av deg. Agentene samarbeider ikke med nøyaktig de samme bankene, så det kan lønne seg å søke hos flere.

Hva er en låneagent?

Du kan angre

Du har 14 dagers angrerett på et forbrukslån.

Angrer du, betaler du tilbake beløpet og renter for dagene du hadde pengene. Du trenger ikke oppgi noen grunn.

Når kan det være greit?

Når du trenger pengene til noe viktig, har en plan for å betale tilbake og klarer månedsbeløpet trygt.

For eksempel en nødvendig reparasjon, eller når et forbrukslån erstatter dyrere gjeld, som kredittkort med høy rente. Da kan lånet gjøre økonomien enklere og billigere.

Når bør du vente?

Når lånet skal dekke vanlige utgifter, eller når du allerede sliter med å betale regningene.

Går ikke pengene rundt hver måned, løser ikke et nytt lån problemet. Da er det første steget å få oversikt over hva som går inn og ut. Kan kjøpet vente, er det nesten alltid billigere å spare opp pengene først.

Lag budsjettet ditt

Hva om du ikke klarer å betale?

Si fra til banken så tidlig som mulig, helst før regningen forfaller.

Mange banker kan gi deg betalingsutsettelse, noen måneder uten avdrag eller lengre nedbetalingstid. Det er lettere å finne en løsning før regningen har gått til inkasso.

Betaler du ikke, kommer først en purring, så inkasso med gebyrer, og til slutt kan det bli betalingsanmerkning. NAV har gratis økonomisk rådgivning hvis du trenger hjelp til å få oversikt.