Hvorfor ha budsjett? Også med god økonomi.

Fordelene med budsjett

Hvorfor er budsjett viktig?

Fordi det er lettere å styre pengene før de er brukt enn å forstå etterpå hvor de ble av.

Uten budsjett merker du først at noe er galt når kontoen er tom. Med budsjett ser du det på forhånd, og kan gjøre noe med det mens det fortsatt er lett.

Et budsjett er ikke et forbud. Det er bare en plan for pengene: hva som kommer inn, hva som må betales, og hva du har igjen til det du selv vil.

Trenger jeg budsjett hvis økonomien er god?

Ja. Med god økonomi handler budsjettet ikke om å få endene til å møtes, men om å få mer ut av pengene du allerede har.

Når det er god plass, er det lett å bruke litt mer uten å merke det. Budsjettet viser hva som faktisk blir igjen, slik at overskuddet går til noe du har bestemt, som sparing, en større drøm eller å bli raskere ferdig med boliglånet.

I en norsk undersøkelse fra AksjeNorge og OECD hadde bare 1 av 3 husholdninger et budsjett. Av dem som hadde budsjett, hadde 77 prosent økonomiske mål, mot 53 prosent av dem uten. Det betyr ikke at budsjettet alene gir mål, men de to henger sammen.

• Finn lekkasjene. Abonnementer og vaner du har glemt, koster ofte mer i året enn man tror.
• Gi overskuddet en jobb. Sett av et fast beløp til sparing samme dag som lønnen kommer.
• Vær klar for endringer. Ny jobb, barn eller flytting går lettere når du vet hva du har å gå på.

Se 12 sparetips som gir mer igjen

Hjelper budsjett når pengene ikke strekker til?

Ja, mest av alt da. Budsjettet viser hvor stort gapet er, og hvilke regninger som må betales først.

Begynn med det viktigste: bolig, strøm, mat og lån. Ser du at pengene ikke holder, er det bedre å kontakte dem du skylder før regningen forfaller enn etter. Ubetalte regninger kan gå til inkasso og bli dyrere for hver måned.

Har du flere dyre lån og kredittkort, kan det lønne seg å samle dem i ett lån med lavere rente. Trenger du hjelp til å lage en plan, gir Nav gratis råd om økonomi og gjeld.

Se hva samlet gjeld kan koste i måneden

Hva har budsjettet med lån å gjøre?

Når du søker lån, lager banken et budsjett for deg. Har du ditt eget, vet du svaret før du søker.

Banken skal sjekke at du har nok igjen til vanlige utgifter etter at lånet er betalt, også hvis renten stiger med 3 prosentpoeng, og regner med minst 7 prosent rente. Er det for lite igjen, blir det nei, selv om inntekten er god.

Med eget budsjett ser du det samme som banken. Er det trangt, kan du rydde opp først, for eksempel betale ned et kredittkort eller søke lengre nedbetalingstid, slik at månedsbeløpet blir lavere.

Se hva du har igjen hver måned

Kan jeg spare penger på å refinansiere?

Ja, hvis du har dyre kredittkort eller forbrukslån. Samler du dem i ett lån med lavere rente, betaler du ofte mindre både hver måned og totalt.

Kredittkort og små forbrukslån har gjerne høy rente og egne gebyrer for hvert lån. Budsjettet viser hva gjelden faktisk koster deg hver måned. Er det mye, kan det være penger å spare på å bytte til ett lån med lavere rente.

Prøv gjerne. Hos en låneagent sender du én søknad og får tilbud fra mange banker. Det er gratis og uforpliktende: du ser tilbudene først, og velger selv om du vil takke ja.

Velg gjerne lang nedbetalingstid. Da blir månedsbeløpet lavere og sjansen for å få lån større, og du kan betale ned ekstra når du har mulighet. Husk å si opp kredittkortene som er betalt ut, så det ikke bygger seg opp ny gjeld.

Annonse

Vårt førstevalg

Motty

★ 4,8 på Google · 347 anmeldelser

Over 20 banker og rådgivere med lang erfaring.

• Sammenligner lån fra over 20 banker
• Gratis og uten forpliktelser
• Rådgivere du kan ringe

Eksempel: Effektiv rente 14,15 %, 100 000 kr o/5 år. Kostnad 37 120 kr. Totalt 137 120 kr.Kilde: motty.no

banker

20+

eff. rente i eksempel

14,15 %

pris for deg

0 kr

Annonse

Søk hos MottyLes anmeldelse

Vil du se flere?Sammenlign alle 7 låneagentene, og søk hos flere for flest tilbud.Se alle låneagentene

Regn på hva du kan spare

Hvor stor buffer bør jeg ha?

Et vanlig råd i Norge er minst én til to månedslønner på en egen konto. Har du ustabil inntekt eller er alene om økonomien, er mer tryggere.

En buffer er penger som står klare til det uventede, som en ødelagt vaskemaskin eller et tannlegebesøk. Uten buffer blir slike regninger ofte betalt med kredittkort, og da koster de mye mer.

Rådene varierer: norske banker sier gjerne én til to månedslønner, mens store utenlandske investeringsselskaper ofte sier tre til seks måneders utgifter. Forskjellen er at de siste også regner med at du kan miste jobben i en periode. Begynn med et lite mål, for eksempel én månedslønn, og bygg videre.

Budsjettet hos oss regner ut hvor mye som må stå på kontoen for at du ikke går i minus de neste tolv månedene, med dine egne tall.

Regn ut bufferen din

Hvorfor går pengene tom i juli og desember?

Fordi de dyreste utgiftene ikke kommer hver måned. Ferie, jul og årsavgifter kommer samlet, og de er lette å glemme når man legger en plan.

Forskning viser at vi undervurderer utgifter som bare kommer noen ganger i året. Hver av dem føles som et unntak, men til sammen er de en stor del av året.

Skatten hjelper litt: de fleste har ikke skattetrekk på feriepengene i juni, og bare halvt trekk i desember. Det er gjort nettopp for å gi litt mer rom til sommer og jul. For mange holder det likevel ikke.

Løsningen er enkel: legg sammen det som kommer sjelden, del på tolv, og sett av beløpet hver måned. Da er pengene der når regningen kommer.

Se hvilke måneder som blir trange

Hvordan lager jeg et budsjett?

Skriv ned hva som kommer inn, trekk fra det som må betales, og bestem hva resten skal brukes til. Det tar et kvarter første gang.

Ha nettbanken åpen og se på de tre siste månedene. Det gjør tallene riktige, ikke bare gjettede.

1. Det som kommer inn. Lønn, trygd, pensjon og annet etter skatt, slik det kommer på konto.
2. Faste regninger. Bolig, strøm, forsikring, lån, mobil og abonnementer.
3. Mat og det daglige. Bruk det du faktisk bruker. SIFO har forslag hvis du ikke vet.
4. Det som kommer sjelden. Ferie, jul, tannlege og årsavgifter. Del på tolv.
5. Det som er igjen. Gi det en jobb: buffer, sparing eller ekstra nedbetaling.

Lag budsjettet ditt gratis

Hva er 50/30/20-regelen?

Det er en enkel tommelfingerregel: halvparten av inntekten til det nødvendige, 30 prosent til det du har lyst på, og 20 prosent til sparing og ekstra nedbetaling.

Regelen kommer fra USA og er grei for å få et første inntrykk. I Norge er boligkostnadene ofte høye, så mange bruker mer enn halvparten på det nødvendige. Det betyr ikke at du gjør noe feil.

Bruk regelen som en sjekk, ikke som en fasit. Det viktigste er at noe settes av hver måned, selv om det er mindre enn 20 prosent.

Hvor ofte bør jeg se over budsjettet?

Et raskt blikk én gang i måneden holder for de fleste, og en grundigere gjennomgang når livet endrer seg.

Ny jobb, flytting, barn, samboer eller nytt lån endrer tallene. Da lønner det seg å sette seg ned på nytt. Ellers er det nok å sjekke at sparingen gikk som planlagt.

Hvorfor gir så mange opp budsjettet?

Oftest fordi budsjettet er for strengt eller for detaljert. Et budsjett du faktisk følger, er bedre enn et perfekt budsjett du glemmer.

• Ikke kutt alt. Sett av penger til noe du liker. Ellers sprekker det.
• Rund av. Hele hundrelapper holder. Ingen trenger å telle øre.
• Ta med det sjeldne. Det er de glemte regningene som velter de fleste budsjetter.
• Automatiser. Sett opp faste overføringer til sparing og regninger på lønningsdagen.

Blir man faktisk tryggere med budsjett?

Forskningen viser tydelig at buffer, gjeld og stress henger sammen. Folk med litt penger på bok opplever mindre økonomisk stress, og gjeldsproblemer henger sammen med dårligere psykisk helse.

I en stor amerikansk undersøkelse med over 12 000 personer hadde de med en buffer på rundt 2 000 dollar 21 prosent høyere økonomisk velvære enn de uten. En gjennomgang av mange studier fant at folk med gjeld langt oftere sliter psykisk enn folk uten gjeld.

Vi skal være ærlige: studiene viser sammenhenger, ikke at budsjettet alene gjør deg tryggere. Men budsjettet er det enkleste verktøyet for å bygge det forskningen peker på, nemlig en buffer og kontroll på gjelden.